13.3.08
Anje 3 år - en fortelling om det tredje året
Gratulerer med dagen, Anje!
Det siste året har nesten gått fortere enn de første. Likevel, når vi leser gjennom det vi skreiv for ett år siden, slår det oss hvor mye som har skjedd det siste året. Språket, som vi var imponerte over for ett år siden, er et helt annet nå. Vi både husker og leser at hun sa enkeltord, eller setninger med maks to ord. Nå er språket et helt annet. Milelange setninger med alle ordene nesten helt riktig uttalte, og som i tillegg gir mening. Utrolig forskjell på så kort tid. Hun kunne si riktig R en periode, men dette ble borte til fordel for L for en stund siden.
Hun både forstår og husker ting som blir snakket om i mye større grad enn før. Plutselig går hun nå rundt og snakker om at ting er "perfekt" - sikkert noe hun har plukket opp hos oss eller i barnehagen. Noen morsomme ord og uttrykk har hun likevel. I det siste har hun begynt å legge til PA som forstavelse på en mengde ord, av en eller annen grunn. Tunnelen blir pannelen, tallerken blir pallerken, avdelingen blir padelingen, dessert blir.. passar. En av de morsomste setningene hun har sagt er vel kanskje "onkel Simon sier jeg ikke er søt".
Ellers er hun fortsatt veldig trygg på andre mennesker, slik hun har vært hele livet. Hun elsker å være på besøk hos familie og venner, selv om hun som regel er sjenert de første tre minuttene, for hun slipper seg helt løs. Dyr er fortsatt favoritten, med stadig mer forståelse for våre og andres dyr. Hundene Sirka, Freke og Pønki er fine lekekamerater som hun ikke finnes redd for i det hele tatt.
Vi har som kjent flytta i løpet av det siste året, og dermed fikk Anje også nytt rom. Det var stor stas da vi kunne bytte ut sprinkelsenga med en ny "storesøsterseng". Her frykta foreldrene at overgangen til ny seng som hun kan gå ut av på egen hånd skulle bli stor og vanskelig, men det har gått veldig bra. Vi kan telle på én hånd de gangene hun har gått ut av rommet sitt etter hun har lagt seg, og det er ikke mange gangene hun har stått opp fra senga etter leggetid heller, selv om vi har oppdaget henne sittende med både togbane og koppestell og komfyr lenge etter leggetid. Når vi "avslører" henne går hun pent oppi senga igjen og legger seg ned og sovner fort.
Smokken ser det ut som det er over med, hun har så å si helt slutta med den, selv på natta. Det var kanskje på tide, men vi har ikke helt sett at det skulle være noe ulempe for noen til nå, siden hun har hatt så mye glede av den.
I det siste har søvnen blitt litt merkelig. Hun har begynt å våkne en del på natta, eller tidlig på morgenen. Slik har det vel egentlig vært i perioder som kommer og går også tidligere, men det nye nå er at hun oppgir som grunn til å våkne at det er "liten pøkelse" eller "småløver" på rommet hennes. Deretter må lyset være på, eller døra være åpen, også sovner hun som regel lett igjen. Det rare er at det ikke virker som om det er noe mareritt eller noe skummelt, for hun er bare blid når hun forteller om spøkelsene.
Ellers er hun veldig klar over at hun skal bli storesøster snart, må bare vente til bursdagen hennes først. Interessen for baby og mammas mage er stor, men hun liker best når hun kan snakke om det på egen hånd og uoppfordra, for vi tror kanskje at hun synes det kan bli litt mye mas om det noen ganger.
Etter flyttinga på våren og begynnelsen av sommeren 2007, dro Anje og Linda til Kypros sammen med mormor, Beste og Jaja. Her var det bading og moro hele dagen, til stor kos for alle sammen.
Sommeren besto ellers av vår årlige tur til Hunnebostrand, hvor Astri og Oscar og Marlin var på besøk, til Anjes store glede. Utenom dette var det ikke så mye annen ferie for Anje dette året, utenom en fin tur til morfar i juni. Der var også tante Silje og onkel Anders, som Anje synes det er stor stas å være sammen med. Vi håper å få enda mer tid med dem i år. Vi brukte mest tid på å flytte inn i det nye huset, og gjøre alle rommene klare. Anje var veldig flink til å hjelpe til, hun synes det alltid er gøy å kunne bidra med noe, særlig vasking og å ta ut av oppvaskmaskinen, til pappas store glede.
En gledelig nyhet på slutten av sommeren var at vi fikk beskjed om at Anje kunne begynne på Træleborg barnehage i stedet for Ilebrekke, som både lå milevis unna på den andre sida av byen og ikke hadde oppstartsdato før halvveis i oktober. Dette kunne ikke vært mer flaks, for nå er barnehagen på veien til jobben, og Anje trives kjempegodt. Hun har fått mange venner, og tilpasset seg veldig fort livet i den nye barnehagen. Dette hørte vi alt om i foreldresamtale i desember. Anje er veldig tilpasningsdyktig.
I september var vi også på besøk hos Astri Helene og Oscar i Klæbu, til stor gjensynsglede. Jentene finner hverandre veldig fort, og leker veldig bra sammen.
Hytteturer med mormor og Moffe og overnattinger hos farmor og bestefar i Vestskogen har det også blitt flere av. Anje gleder seg stort til begge deler, og elsker spesielt morgenene med sjokolade på senga på hytta eller opptenning i ovnen og kos i Vestskogen.
Jula 2007 var veldig moro, men Anje var syk en del, både på julaften og på Lucia-dagen i barnehagen, pluss en god porsjon av romjula. Heldigvis fikk hun med seg det aller meste likevel, så det var ikke noe katastrofe. I tidligere poster er det litt om dette, pluss bilder.
På nyttårsaften valgte vi å feire bare oss tre, for å finne ut av hvordan det var. Vi tok en togtur til Sandefjord på dagen, fordi Anje synes det er veldig gøy med tog, og vi fant ut at hun ikke har tatt tog før. På veien tilbake klarte vi å sette oss på feil tog,og havnet i Larvik, og heiv oss på en buss tilbake til Sandefjord, der bestefar henta oss. Anje fikk dermed både bil, buss og tog på samme dag, noe hun synes var kjempegøy. Vi spiste pannekaker og drakk barnebrus til middag, og prøvde oss litt med stjerneskudd og raketter før hun skulle legge seg, men dette var ikke moro i det hele tatt, så turen ut ble veldig kort. Hun sovna i foreldrenes seng, og våknet ikke av fyrverkeri ved midnatt i det hele tatt. Det ble en veldig fin dag.
I matveien spiser hun fortsatt det aller meste, men med stort unntak av mat som er rød. Paprika og tomater er fysj og føy, selv om tomatsaus går veldig fint. Ellers liker hun så å si alt, og da spesielt pasta, kylling og pannekaker. Morsomst er det når onkel Simon lager mat til oss i kiosken sin, det er veldig spennende.
Tante Tanjas bursdag ble feiret i Oslo, hvor Anje sov over. Anje fikk igjen tatt tog, helt hjem dagen etter, i tillegg til en tur med "blå buss" av typen som bare finnes i Oslo.
Anje ble dessverre også syk til karnevalet i barnehagen i februar, som hun hadde gledet seg veldig til. Vi hadde aldri hjerte til å fortelle at hun ikke fikk vært med på det, så det hender fortsatt hun sier at hun skal være pusekatt i barnehagen. Vi håper å rette på det ved at alle barna skal kle seg ut i bursdagen hennes på lørdag. Det blir nok veldig gøy, håper vi! Det gjorde vondt å tenke på at hun var syk på den ene dagen som hun hadde gledet seg så veldig til lenge på forhånd, og som de hadde snakket om i barnehagen og laget utstyr til. Håper hun aldri fikk noe mistanke om at hun ikke fikk vært med på det. Karneval var det også i den gamle barnehagen i juni. Anje var pusekatt også der, til stor glede og forundring for henne selv, da hun egentlig ikke hadde kledd seg ut før. Morsomst var det med hale og værhår.
Anjes fjerde år vil handle mye om å bli storesøster, med alt det innebærer av utfordringer og nye situasjoner. Vi håper og tror at vi og alle rundt oss vil gi Anje masse oppmerksomhet selv når babyen kommer. Det er nok ikke lett å få ei lita konkurrent til oppmerksomheten sånn over natta.
Gratulerer med tre-årsdagen igjen, kjære Anje! Hipp hurra!
Det siste året har nesten gått fortere enn de første. Likevel, når vi leser gjennom det vi skreiv for ett år siden, slår det oss hvor mye som har skjedd det siste året. Språket, som vi var imponerte over for ett år siden, er et helt annet nå. Vi både husker og leser at hun sa enkeltord, eller setninger med maks to ord. Nå er språket et helt annet. Milelange setninger med alle ordene nesten helt riktig uttalte, og som i tillegg gir mening. Utrolig forskjell på så kort tid. Hun kunne si riktig R en periode, men dette ble borte til fordel for L for en stund siden.
Hun både forstår og husker ting som blir snakket om i mye større grad enn før. Plutselig går hun nå rundt og snakker om at ting er "perfekt" - sikkert noe hun har plukket opp hos oss eller i barnehagen. Noen morsomme ord og uttrykk har hun likevel. I det siste har hun begynt å legge til PA som forstavelse på en mengde ord, av en eller annen grunn. Tunnelen blir pannelen, tallerken blir pallerken, avdelingen blir padelingen, dessert blir.. passar. En av de morsomste setningene hun har sagt er vel kanskje "onkel Simon sier jeg ikke er søt".
Ellers er hun fortsatt veldig trygg på andre mennesker, slik hun har vært hele livet. Hun elsker å være på besøk hos familie og venner, selv om hun som regel er sjenert de første tre minuttene, for hun slipper seg helt løs. Dyr er fortsatt favoritten, med stadig mer forståelse for våre og andres dyr. Hundene Sirka, Freke og Pønki er fine lekekamerater som hun ikke finnes redd for i det hele tatt.
Vi har som kjent flytta i løpet av det siste året, og dermed fikk Anje også nytt rom. Det var stor stas da vi kunne bytte ut sprinkelsenga med en ny "storesøsterseng". Her frykta foreldrene at overgangen til ny seng som hun kan gå ut av på egen hånd skulle bli stor og vanskelig, men det har gått veldig bra. Vi kan telle på én hånd de gangene hun har gått ut av rommet sitt etter hun har lagt seg, og det er ikke mange gangene hun har stått opp fra senga etter leggetid heller, selv om vi har oppdaget henne sittende med både togbane og koppestell og komfyr lenge etter leggetid. Når vi "avslører" henne går hun pent oppi senga igjen og legger seg ned og sovner fort.
Smokken ser det ut som det er over med, hun har så å si helt slutta med den, selv på natta. Det var kanskje på tide, men vi har ikke helt sett at det skulle være noe ulempe for noen til nå, siden hun har hatt så mye glede av den.
I det siste har søvnen blitt litt merkelig. Hun har begynt å våkne en del på natta, eller tidlig på morgenen. Slik har det vel egentlig vært i perioder som kommer og går også tidligere, men det nye nå er at hun oppgir som grunn til å våkne at det er "liten pøkelse" eller "småløver" på rommet hennes. Deretter må lyset være på, eller døra være åpen, også sovner hun som regel lett igjen. Det rare er at det ikke virker som om det er noe mareritt eller noe skummelt, for hun er bare blid når hun forteller om spøkelsene.
Ellers er hun veldig klar over at hun skal bli storesøster snart, må bare vente til bursdagen hennes først. Interessen for baby og mammas mage er stor, men hun liker best når hun kan snakke om det på egen hånd og uoppfordra, for vi tror kanskje at hun synes det kan bli litt mye mas om det noen ganger.
Etter flyttinga på våren og begynnelsen av sommeren 2007, dro Anje og Linda til Kypros sammen med mormor, Beste og Jaja. Her var det bading og moro hele dagen, til stor kos for alle sammen.
Sommeren besto ellers av vår årlige tur til Hunnebostrand, hvor Astri og Oscar og Marlin var på besøk, til Anjes store glede. Utenom dette var det ikke så mye annen ferie for Anje dette året, utenom en fin tur til morfar i juni. Der var også tante Silje og onkel Anders, som Anje synes det er stor stas å være sammen med. Vi håper å få enda mer tid med dem i år. Vi brukte mest tid på å flytte inn i det nye huset, og gjøre alle rommene klare. Anje var veldig flink til å hjelpe til, hun synes det alltid er gøy å kunne bidra med noe, særlig vasking og å ta ut av oppvaskmaskinen, til pappas store glede.
En gledelig nyhet på slutten av sommeren var at vi fikk beskjed om at Anje kunne begynne på Træleborg barnehage i stedet for Ilebrekke, som både lå milevis unna på den andre sida av byen og ikke hadde oppstartsdato før halvveis i oktober. Dette kunne ikke vært mer flaks, for nå er barnehagen på veien til jobben, og Anje trives kjempegodt. Hun har fått mange venner, og tilpasset seg veldig fort livet i den nye barnehagen. Dette hørte vi alt om i foreldresamtale i desember. Anje er veldig tilpasningsdyktig.
I september var vi også på besøk hos Astri Helene og Oscar i Klæbu, til stor gjensynsglede. Jentene finner hverandre veldig fort, og leker veldig bra sammen.
Hytteturer med mormor og Moffe og overnattinger hos farmor og bestefar i Vestskogen har det også blitt flere av. Anje gleder seg stort til begge deler, og elsker spesielt morgenene med sjokolade på senga på hytta eller opptenning i ovnen og kos i Vestskogen.
Jula 2007 var veldig moro, men Anje var syk en del, både på julaften og på Lucia-dagen i barnehagen, pluss en god porsjon av romjula. Heldigvis fikk hun med seg det aller meste likevel, så det var ikke noe katastrofe. I tidligere poster er det litt om dette, pluss bilder.
På nyttårsaften valgte vi å feire bare oss tre, for å finne ut av hvordan det var. Vi tok en togtur til Sandefjord på dagen, fordi Anje synes det er veldig gøy med tog, og vi fant ut at hun ikke har tatt tog før. På veien tilbake klarte vi å sette oss på feil tog,og havnet i Larvik, og heiv oss på en buss tilbake til Sandefjord, der bestefar henta oss. Anje fikk dermed både bil, buss og tog på samme dag, noe hun synes var kjempegøy. Vi spiste pannekaker og drakk barnebrus til middag, og prøvde oss litt med stjerneskudd og raketter før hun skulle legge seg, men dette var ikke moro i det hele tatt, så turen ut ble veldig kort. Hun sovna i foreldrenes seng, og våknet ikke av fyrverkeri ved midnatt i det hele tatt. Det ble en veldig fin dag.
I matveien spiser hun fortsatt det aller meste, men med stort unntak av mat som er rød. Paprika og tomater er fysj og føy, selv om tomatsaus går veldig fint. Ellers liker hun så å si alt, og da spesielt pasta, kylling og pannekaker. Morsomst er det når onkel Simon lager mat til oss i kiosken sin, det er veldig spennende.
Tante Tanjas bursdag ble feiret i Oslo, hvor Anje sov over. Anje fikk igjen tatt tog, helt hjem dagen etter, i tillegg til en tur med "blå buss" av typen som bare finnes i Oslo.
Anje ble dessverre også syk til karnevalet i barnehagen i februar, som hun hadde gledet seg veldig til. Vi hadde aldri hjerte til å fortelle at hun ikke fikk vært med på det, så det hender fortsatt hun sier at hun skal være pusekatt i barnehagen. Vi håper å rette på det ved at alle barna skal kle seg ut i bursdagen hennes på lørdag. Det blir nok veldig gøy, håper vi! Det gjorde vondt å tenke på at hun var syk på den ene dagen som hun hadde gledet seg så veldig til lenge på forhånd, og som de hadde snakket om i barnehagen og laget utstyr til. Håper hun aldri fikk noe mistanke om at hun ikke fikk vært med på det. Karneval var det også i den gamle barnehagen i juni. Anje var pusekatt også der, til stor glede og forundring for henne selv, da hun egentlig ikke hadde kledd seg ut før. Morsomst var det med hale og værhår.
Anjes fjerde år vil handle mye om å bli storesøster, med alt det innebærer av utfordringer og nye situasjoner. Vi håper og tror at vi og alle rundt oss vil gi Anje masse oppmerksomhet selv når babyen kommer. Det er nok ikke lett å få ei lita konkurrent til oppmerksomheten sånn over natta.
Gratulerer med tre-årsdagen igjen, kjære Anje! Hipp hurra!
